Valse plater

Jobb:  Valse plate  på 300mm i utvendig diameter. 2mm tykk og 150mm brei.

Planlegging: For å finne ut hvor lang plate jeg må klippe, må jeg finne omkretsen av ringen på Ø300. Når du valser en plate vil utsiden plata strekke seg, og innsiden trekke seg sammen. Men det er et sted i plata der den ikke vil forandre seg, og det er midt i tykkelsen. 

Derfor, når vi skal regne ut omkretsen av pata må vi regne ut i senter av tykkelsen. Det vil si at når vi får oppgitt indre diameter må vi legge til en halv platetykkelse på hver side (en hel platetykkelse tilsammen). Mens i dette tilfelle, når vi får oppgitt ytre diameter, må vi trekke fra en plate tykkelse.
Får å regne omkrets brukte jeg denne formelen:  · d. Da skreiv jeg 3,1416 · 298 = 936,20. Siden bredda på plata skulle være 150mm, klipte jeg plata på 936x150. Jeg kan ikke klippe plata på 936,20, da platesaksa ikke er så nøyaktig. 

Det kan også være lurt å lage en mal når man skal valse en plate slik. Da kan vi legge mal inntil plata og se om vi trenger å valse mer eller om du har valsa for mye. 

På en jobb som dette vil jeg nok først finne eller lage en mal, så klippe plata, deretter forvalte plata og til slutt valse hele. Vil også bruke denne malen aktivt gjennom hele valsingen.

HMS: 

Vanlig verneutstyr. Viktig å ha opplæring i alle maskiner som benyttes. Alltid vite hvor nødstopp er om det skulle være nødvendig. På denne maskinen er det både nødstopp på kontrollpanelet og en snor rundt valsen, som stopper om du kommer nær den.

Utførelse:
Først fant jeg en mal med det innvendige målet (Ø298), som jeg kunne bruke underveis i prosessen for å kunne få et så nøyaktig mål som mulig.

Jeg startet med å klippe plata i riktig strørrelse. Før jeg bruker valsen, skrur jeg den på og passer på at begge sylinderene er "nullstilt" slik at ikke vi ender opp med en kon. Etter jeg har lagt materialet inn mellom valsene er det viktig å passe på at det ligger rett, slik at ikke det blir skeivt når vi er ferdige (at endene ikke møtes på midten). Så må vi begynne å forbøye, dette gjør vi for å få med oss endene, slik at de også blir valset like mye som resten av plata. Man kan forbøye i f.eks en knekke eller i valsen. Jeg valgte å gjøre dette i valsen, ettersom plata ikke var så tykk. Man kan også klippe plata på overmål og kutte av dette etterpå slik at vi slipper å forvalse. Men jeg ville bruke så lite plate som mulig. Så var jeg klar for å starte. Da valsa jeg først den ene enden, så den andre. Når jeg valser flytter jeg de to nederste sylinderne opp og alle valsene roterer i den retningen jeg styrer dem til. Slik som vist på bildet under.

På "kontrollpanelet" der alle styrespakene er, er det også et lite display. Her kan du se hvor mye du kjører de to sylinderne. Det er ikke tall som sier noe om noe, ikke millimeter eller noe. Men bare et tall slik at du kan se om du har kjørt sylinderne like langt. Du kan også bruke disse tallene om du skal produsere flere like deler, slik at du kan stille inn på de samme"innstillingene" hver gang. Det er bare å kjøre plata fram og tilbake og kjøre sylinderne litt og litt opp av gangen. Mot slutten kan det være lurt å ikke kjøre så mye opp av gangen, da det plutselig kan bli for mye. Siden denne plata var såpass tynn er det lett å banke den tilbake om det blir for mye, men vi vil jo helst unngå dette. 

Resultat:

Dette resultatet ble bra siden diameteren utvendig blei 300mm, akk slik som den skulle.

Læringsmål:

bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget

vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg

gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

klargjøre materialer for sammenføying

beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt

bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner

legge inn forbøying og avstivinger og redegjøre for deformasjoner og sveisekrymp

bruke manuelle og CNC-styrte maskiner

bruke måleverktøy og vurdere måleresultater

Bjelkeskjøter

Jobb: Klippe, måle, stanse og slipe plater, som skulle sveises på enden av H-jern, slik at du kan koble to H-jern sammen.

Over ser du en forenklet tegning, først av bare et H-jern sett fra siden. Det andre bildet viser hvordan H-jernet vil se ut med de to platene sveiset på. Hensikten er at når to bjelker er laget slik, kan du feste de sammen med bolter og muttere. Da er det enklere å demontere, enn om man skulle sveiset de to bjelkene sammen.

Planlegging: Måle innvendig høyde, inni bjelken, og måle dybden inn til midt plata, dette blir altså målene på plata som skal klippes. Jeg tegnet også opp en skisse for meg selv, slik at det er lettere å holde oversikt. 

Platene skulle være av 10mm svart stål. Vi trengte 4 stykker.

Utstyr/ maskiner: 

• Platesaks
• Stansemaskin med 18mm verktøy
• Vinkelsliper med lamell skive
• Noe til å merke plata med, jeg brukte tusj
• Vinkel
• Tommestokk
• Kjørner
• Slager

HMS: 

• Friskluftsmaske maske
• Hansker
• Ørepropper
• Vernesko
• Flammehemmende klær

Utførelse: Jeg startet med å klippe plata i platesaksa, plata jeg brukte hadde målet: 700x90mm. Så det første jeg gjorde var å klippe av 15mm på langsiden, slik at plata hele vegen nå var 700x75mm.

Deretter klipte jeg fire biter 120 lange. Nå var utgangspunktene klare. 

Jeg måtte så merke alle platene og kjørneslå dem. Jeg målte 30mm inn fra begge kortsidene, med tommestokken. For så å bruke vinkelen til å sørge for at streken ble rett (parallell) med kanten. Da har vi 30 inn hele vegen langs streken. Så målte vi senter inn på langsidene. 75:2=37,5. Da skal vi måle 37,5 inn så er dette midten. Vi bruker vinkelen her også for å sørge for en rett strek. Når vi gjør dette, vil vi får to skjæringspunkt. I midten av disse krysningspunktene skal vi kjørnemerke, Her er senter av hullet. Vi bruker kjørneren og en slager til å lage disse merkene. Dette gjøres på alle fire platene. 

Da er det bare en ting som mangler, hullene. Jeg bruker stansemaskinen til å lage hull. Dette går mye fortere enn om vi skulle borra de. Jeg må bruke Ø18 tapp, og Ø18,7 dyne. Hullene skal være Ø18 fordi det er Ø16 bolter som skal brukes i hullene. Det er vanlig at hullene lages 2mm strørre en størrelsen på bolten.
Da jeg hadde byttet verktøyet i stansemaskinen satte jeg i gang med å stanse. Jeg senker først tappen litt, slik at det er lettere å se hvor jeg skal treffe. Fordi i senter av tappen er det en liten spiss. Denne spissen skal passe oppi kjørnemerket. Det er derfor det er viktig å gjøre dette på forhånd. Når du kjenner at spissen har glidd nedi merket, vet du at du får senter av hullet akkurat der du vil ha det. Da er det bare å trykke ned fotpedalen. Tappen vil da gå gjennom stålet, og lage et hull. Materialet som da presses vekk, går igjennom dyna og ut i en beholder.
Vi gjør dette på alle 8 hullene.

Da vil platen se ferdig ut, men ikke helt passe. For vi må slipe vekk hjørner, og skrå de øvre kantene litt. Midten av H-jernet står nemlig ikke vinkelrett på den øvre og nedre delen. Vi kan se dette på det øverste bildet. Jeg slipte og tilpasset alle platene, til de passa.

Resultat: Hensikten med alt dette var jo for å kunne sku sammen delene, i stede for å sveise dem. Når platene sto mot hverandre var lett å sette inn boltene. Hullene var altså laget like i forhold til hverandre. Det betyr at det ble et bra resultat.

Læringsmål: 

bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget

klargjøre materialer for sammenføying

bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene

bruke manuelle og CNC-styrte maskiner

bruke måleverktøy og vurdere måleresultater

• http://www.udir.no/kl06/PLA3-01/Hele/Kompetansemaal/

TIG sveising

Torsdag 26.03.15 og fredag 27.03.15 Uke 13

Oppgave:

Jeg har denne uka fått øve på å TIG-sveise.
Tidligere har jeg også prøvd rørtråd-, elektrode-sveising. Den største forskjellen er at i TIG-sveising må du kontrollere elektroden (og lysbuen) og tilsatsmaterialet hver for seg.

Dette bildet forteller jo litt om hvordan TIG-sveising ser ut.
Elektroden er av wolfram som har en veldig høy smeltetemperatur. Den må jo ikke smelte når man sveiser.  Det er også viktig at denne elektroden er spiss, for å sentrere lysbuen. Etterhvert som jeg sveisa måtte jeg slipe denne elektroden, for det hendte at jeg var uheldig å komme nærat tilsatsmaterialet.
Smeltebadet blir beskyttet av argon gass. Gassen beskytter for oksidering i smeltebadet. Den danner også ett tynt lag med slagg på sveisen, som enkelt fjernes men en børste.

Når du holder wolframelektroden intill (ikke nærat) arbeidsmaterialet og trykker på start, vil lysbuen oppstå og du kan begynne sveisingen. Da får man en sluttet krets. Der det er mest motstand vil det bli varmt. Den største motstanden vil være mellom elektroden og arbeidsmaterialet, for her er det jo ingen kontakt egentig (For du skal jo ikke holde elektroden nærat materialet). 

Vi utnytter da denne varmen til å smelte arbeidsstykkene sammen. Man må ofte også bruke tilsatsmateriale for å fylle opp med mere materiale.

Det er viktig å velge riktig tilsatsmateriale. Det skal være så likt arbeidsmaterialet som mulig. Jeg øvde på å sveise på 2mm, 316/syrefast plate. Da måtte jeg også bruke 316 tråd også. 

Jeg øvde først på å legge strenger bortover på plata. Siden det bare var 2mm plate var det fort å brenne igjennom materialet. Jeg måtte få litt følelsen av å styre elektroden og mate i riktig tempo. 

Her måtte jeg  stille strømmen litt opp og ned, men holdt meg over 75A og under 100A.

Deretter øvde jeg på å smelte to plater sammen uten tilsatsmateriale. Her pendlet jeg elektroden litt fram og tilbake i  et ikke så alt for tregt tempo For å smelte materialene godt sammen uten å sveise igjennom. Fant ut at dette var best å bruke hvis man skal sveise to plater sammen i vinkel. For da blir sveisen nokså flat og ikke som en pølse i hjørnet.

Her lå jeg ofte på litt lavere strøm enn på den andre øvelsen. Men jeg gikk vel ikke under 75A her heller.

Slenger også med dette bildet fra instagram brukeren @weldporn her ser vi en sveisepistol med spiss wolframelektrode. Og en voldsomt fin sveis :O

HMS utstyr ved sveising:

• Sveisemaske
• Flammehemende klær
• Hansker
• Vernesko
• Skjerme andre fra sveisingen

Læringsmål:

• Gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS
• Utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner

(http://www.udir.no/kl06/PLA3-01/Hele/Komplett_visning/?print=1)

Oppmerking og hefting

Jobb: Måle opp og hefte på plass plater. Platene skulle stå i vinkel.

Planlegging: Lese av tegning hvordan resultatet skal se ut. Finne fram utstyr som skal brukes.

Utstyr:

• Emner av svartstål
• Rissnål 
• 90* vinkel 
• Tommestokk
• Sveiseapparat
• Hammer
• Vinkelslier med slipeskive/kutteskive (tilfelle jeg skulle sveiset feil)

HMS:

• Sveisehansker
• Avsug
• Sveisemaske
• Ørepropper
• Flammehemmende arbeidsklær

Utførelse: Jeg startet med å ta på meg alt HMS utstyret. Deretter fant jeg fram sveiseapparat. Til denne jobben brukte jeg et elektrode sveiseapparat, selv om det kunne vært bedre å sveise med rørtråd. Jeg fant ut at det fungerte best om jeg stilte det inn på omtrent 110 A. På pakken til elektrodene stode det annbefalt 80-120A. Elektrodene var for svart stål, siden det var dette jeg skulle hefte på.

Da emnene og alt utstyret var funnet fram, begynnte jeg å måle opp midten av den lengste plata. For så å merke av med rissnål. Dette merket skal ligge midt mellom hullene som tidligere er stanset ut, og midt på plata. Slik som på bildet under.

 Plata som skulle heftes i midten skal være plassert midt oppå merket. Jeg plasserte plata på midten av merket og heftet på plass plata i det ene hjørnet. Slik som på bildet under.

Så brukte jeg hammer til å rette opp eventueller skevheter. Jeg brukte også 90* vinkelen til å måle og sjekke at alt var rett, og at det stemte etter tegningen. (se bildene under)

Når alt var som det skulle, kunne jeg sette et heft i hvert hjørne. Dette gjør jeg for at ikke plata skal forskyve seg, eller bli feil etter det jeg har målt opp. Når heftinga var ferdig kunne de sveises, men det var ikke min jobb. 

Resultat: Resultatet ble stort sett bra. De passet bra, til der de skulle sveises fast. Og platene var plassert i midten slik tegningen ba om. Det var en jeg haddde målt feil på, så jeg måtte bruke vinkelsliperen til å slipe vekk heftinga og måle på nytt. Det ble bra andre gangen. 

Læringsmål:

Planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder.

Bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget

Bruke måleverktøy og vurdere måleresultater

Sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner

Demontere, reparere og rette opp komponenter og konstruksjoner

(http://www.udir.no/kl06/PLA3-01/Hele/Kompetansemaal/)